Bombene som senket S/S "Thistlegorm"

1941 var et svært vanskelig år for krigens Storbritannia. Aksemaktene hadde nesten total kontroll over Middelhavet og konvoier med krigsmateriell og forsyninger til Auchinlecks åttende armé i Nord Afrika måtte fraktes via Cape og Aden opp gjennom Rødehavet. 6. oktober 1941 ventet nesten nye S/S "Thistlegorm" på ordre om å seile gjennom Gobalstredet til Suezbukten. Hun var lastet med lastebiler, jernbanelokomotiver, motorsykler, flydeler , ammunisjon, radioer, våpen, støvler og mye annet til troppene. Klokken 01:30 ble hun oppdaget av tyske Heinkel 111 fly fra Kreta, og to bomber traff direkte i det ammunisjonsfylte rommet bak broen. Resultatet var katastrofalt. Ni av den 49 mann store besetningen ble drept av eksplosjonen og de andre hoppet overbord. En såret kanonér var blitt liggende igjen på det glødende dekket. Matrosen Angus McLeay løp barbent over dekket og fikk båret han til en av livbåtene. Han ble senere tildelt St. George medaljen, den høyeste utmerkelse som kunne gis til en ikke-stridende for heltedåd. S/S "Thistlegorm" sank på få minutter.

Jacques Yves Cousteau og "lastebilfisken"

12 år senere, i 1953 er ikke ukjente Jacques Yves Cousteau på tokt i Rødehavet med forskningsskipet Calypso. Cousteau og hans kollega Dumas var mennene som utviklet aqua-lungen. Den gjorde det mulig å puste under vann og dannet grunnlag for det dykkerutstyret som brukes idag. Cousteau er ellers kjent for utallige filmer og bøker om sine undervannseventyr og ekspedisjoner med Calypso. Cousteau finner vraket av S/S "Thistlegorm" sydøst for Sha´b Ali revene i innløpet til Suez bukten. I tre dager dykker han og Dumas på vraket. Under dykkingen har de selskap av en fisk som er over 4 meter lang. "Lastebilfisken" som Cousteau omtaler i sin bok "Levende hav", var høyst sannsynlig en humphead wrasse også kalt Napoleon fisk.
Selv om så store eksemplarer som Cousteau refererer til nok er uhyre sjelden, fantes inntil for noen år siden en meget stor Napoleon på revene ved Ras Mohammed. Han gikk under navnet Big George og ble estimert til mellom 6-700 kilo! Han var en trofast gjest og en fantastisk dykkekamerat!
Under dykkingen på S/S "Thistlegorm" berget Cousteau og hans dykkere skipsklokken og kapteinens safe. Safen inneholdt kun verdiløse papirer. Cousteau nevner ellers det utrolig rike dyre- og plantelivet på vraket. Store fargerike mykkoraller og fisk i alle størrelser og variasjoner bruker vraket som bolig. I 40 år får S/S "Thistlegorm" ligge i fred uten at andre enn fisk og havdyr besøker henne. Først høsten 1992 blir hun gjenfunnet.

Tidskapselen

Sommeren 1992 fikk jeg selv sjansen til å besøke vraket for første gang. Etter 5 timers båttur fra byen Sharm-el-Sheikh på sydspissen av Sinai kan vi endelig feste en trosse i vraket. Det er ikke fritt for at det kribler i kroppen før det første dykket. Når jeg stikker ansiktet under overflaten og titter ned i det klare varme Rødehavsvannet kan jeg se store deler av midtskipet og broen på Thistlegorm. Vi lar oss synke sakte ned mot henne. Digre åpne lasterom møter oss.

Når jeg synker ned i dem vokser de høye skipssidene opp på hver side av meg. Jeg lyser innunder dekket og et utrolig syn trer frem. Der, under dekket, står, på rekke og rad Bedford lastebiler fra krigens dager. Vindusrutene er hele, dekkene ser nye ut og de ser nærmest kjørbare ut. Vi svømmer videre og litt lenger bort står 15-20 BSA motorsykler stablet sirlig side om side. Vanntrykket har klemt sammen bensintankene, og læret på setet er borte, men ellers ser de ut til å være i glimrende stand. Jeg fotograferer ivrig. På andre siden ligger stabler med rifler og fire tommers granater. Store mengder Wellington støvler ligger strødd rundt i rommet sammen med deler til Spitfire fly. Vi svømmer akterover og kommer ut bak den midtstilte broen. Det var her de tyske bombene og de etterfølgende eksplosjonene ga skipet dets banesår. Skadene er så store at akterskipet har vridd seg over mot babord. På 30 meter når vi den enorme propellen og svømmer deretter på skrå oppover akterdekket. Midt på dekket står fremdeles luftvernkanonen som aldri ble brukt. Kanskje var det her matros Angus McLeay løp barbent over glødende dekksplater og reddet kanoneren da skipet sank. Fremover langs rekka vokser mykkorallene tett og det er ikke å undres at Cousteau bemerket dette. På forskipet går en leider opp på dekket. På den sitter en kjempemusling og vakre røde mykkoraller. Den får helt naturlig navnet Neptuns stige. I en svakt økende strøm driver vi igjen mot broen. En skygge passerer meg og når jeg titter opp mot to dykkere i overflaten, passerer to grå revhai bare en meter unna. De festes til siste rest av filmrullen. Vi bryter overflaten og eventyret er over - for denne gang! Jeg har siden gjort flere dykk på S/S "Thistlegorm" etter dette første møtet . Følelsen av å besøke en annen verden er alltid den samme når man entrer denne fascinerende tidskapselen fra ørkenkrigens dager.

Tekst: Tore Ring 10/1992

 

FAKTA OM S/S "THISTLEGORM"

Handelsskipet SS "Thistlegorm" ble bygget av Joseph Thompson & Sons i Sunderland i 1940. På den måten ble hun født direkte inn i en svært usikker tid, og skjebnen ville at livet ikke skulle bli altfor langt. Etter bare 7 måneder i sjøen synker hun etter bombeangrep fra tyske fly ved innløpet til Suezbukta i Rødehavet. Skipet var 415 fot langt , 58ft bredt og på 4.898 brt. Hun var et av flere like skip med fornavnet "Thistle" , eiet av Albyn Line. Hun ble drevet frem av 365 marine hestekrefter. S/S "Thistlegorm" ligger på 30 meters dyp på sydøstsiden av Sinaihalvøy. Grunneste punkt er broen på 12 meter. Opplysninger om dykking på vraket kan fås ved henvendelse til NaturEventyr AS på telefon 815 20 555.